Et utvalg av våre behandlinger  (siden er under arbeid)

Nedenfor finner du et utvalg av tilstander, lidelser og skader som vi behandler.Ta kontakt dersom du har spørsmål vedrørende dine plager

Ryggsmerter

Utredning og behandling av ryggsmerter innebærer en grundig prosess for å identifisere årsaken til smertene og tilby effektiv lindring. Utredningen starter vanligvis med en grundig medisinsk historie og fysisk undersøkelse for å identifisere eventuelle underliggende problemer. Ved behov kan avanserte diagnostiske bildeundersøkelser som ultralyd, røntgen, CT eller MR brukes for å få en klarere forståelse av ryggradens struktur.

Behandlingen varierer avhengig av årsaken til ryggsmertene. Konservative metoder inkluderer bruk av smertestillende medisiner, kiropraktor, fysioterapi og øvelser for å styrke musklene. Ved mer alvorlige tilfeller kan behandleren vurdere intervensjoner som epidurale steroidinjeksjoner eller kirurgi. En helhetlig og individuelt tilpasset tilnærming, ofte utført av et tverrfaglig helsepersonell, er vanligvis mest vellykket for å håndtere ryggsmerter på lang sikt.

Knesmerter

Utredning og behandling av knesmerter innebærer en systematisk tilnærming for å identifisere årsaken til smertene og gi passende lindring. Prosessen begynner ofte med en grundig medisinsk historie og en klinisk undersøkelse for å evaluere knesymptomene. Bildediagnostikk, som ultralyd, røntgen, MR eller CT, kan bli brukt for å få en detaljert visuell av kneleddet og eventuelle strukturelle avvik.

Behandlingen kan variere avhengig av årsaken til knesmertene. Konservative tilnærminger inkluderer ofte hvile, ising, kompresjon og heving (RICE-metoden), kiropraktor, fysioterapi og smertestillende medisiner. I noen tilfeller kan mer avanserte tiltak som injeksjoner, som for eksempel hyaluronsyre eller kortikosteroider, PRP eller Cellular Matrix være aktuelt. Kirurgi kan også være en løsning ved alvorlige tilstander eller skader.

En individuelt tilpasset behandlingsplan, utformet av helsepersonell, tar sikte på å redusere smerte, forbedre funksjon og bidra til langsiktig leddhelse

Hoftesmerter

Utredning og behandling av hoftesmerter involverer en grundig vurdering for å identifisere årsaken til smertene og utvikle en passende behandlingsplan. Prosessen starter ofte med en grundig medisinsk historie og fysisk undersøkelse for å evaluere symptomene og utelukke eventuelle underliggende tilstander. Bildediagnostiske metoder som ultralyd, røntgen, MR eller CT kan brukes for å få en detaljert oversikt over hoften og identifisere eventuelle strukturelle avvik.

Behandlingen av hoftesmerter varierer avhengig av diagnosen. Konservative tiltak inkluderer ofte hvile, kiropraktor, fysioterapi, smertestillende medisiner og eventuelt bruk av krykker for å avlaste hoften. Injeksjoner med kortikosteroider eller andre medikamenter kan også være aktuelle. I mer alvorlige tilfeller, som ved leddgikt eller skader, kan enten regenerativ medisin være en aktuell behandling, eller kirurgiske inngrep som hofteprotese være nødvendig.

En individuelt tilpasset tilnærming, ledet av helsepersonell, tar sikte på å lindre smerte, forbedre funksjon og fremme bedring av hoftens helse.

Akillessmerter

Årsaken til akillessmerter kan variere, men det vanligste er overbelastning eller betennelse i akillessenen. Dette kan oppstå fra intens fysisk aktivitet, feil skotøy, eller biomekaniske ubalanser. Aldring og mangel på oppvarming kan også bidra.

Behandlingen av akillessmerter inkluderer ofte hvile, ising, kompresjon, og heving (RICE-metoden) for å redusere hevelse og betennelse. Fysioterapi og spesifikke øvelser kan styrke senen og forbedre fleksibiliteten. Korrekt skotøy og ortopediske innleggssåler kan bidra til å avlaste belastningen. I noen tilfeller kan lege anbefale medisiner som antiinflammatoriske midler. Videre har vi meget god erfaring med injeksjonsbehandling med pasienters egne blodceller (PRP) som bidrar til å dempe betennelsesreaksjonen og smerten.

Ved vedvarende smerter eller alvorlige skader kan mer avanserte metoder som eksentrisk trening, ortopedisk vurdering eller i sjeldne tilfeller kirurgi være nødvendig. En grundig vurdering av årsaken er avgjørende for å utvikle en effektiv behandlingsplan for akillessmerter

Håndsmerter

Behandlingen av håndsmerter avhenger av årsaken til smertene. Vanlige årsaker inkluderer overbelastning, leddgikt, skader eller nevrologiske forhold. Først og fremst søker man å identifisere og adressere den underliggende årsaken.

Ved overbelastning eller skader kan hvile, ising, kompresjon og heving (RICE-metoden) være nyttig. Håndleddstøtter eller ortopediske hjelpemidler kan gi støtte og lindring. Fysioterapi kan bidra til å styrke muskler og forbedre bevegelighet.

Ved inflammatoriske tilstander som leddgikt, kan antiinflammatoriske medisiner og immundempende behandlinger være aktuelle. Vi tilbyr ulike injeksjonsbehandlinger ved håndsmerter og har bred erfaring med regenerativ medisin ved en rekke smertetilstander i hånd og håndledd.

 Ved nevrologiske forhold kan spesialiserte behandlinger og medikamenter være nødvendige.

Viktigst er en grundig vurdering av en helsepersonell for å fastslå den nøyaktige årsaken, slik at en individuelt tilpasset behandlingsplan kan utvikles for å lindre smerte og forbedre håndens funksjon.

Isjias

Grundig utredning er viktig for å fastslå årsaken til smertene som stråler ned langs isjiasnerven. Diagnostiske metoder som røntgen, MR eller CT-skanning kan være nyttige for å identifisere eventuelle kompresjoner eller irritasjoner av nerven.

Behandlingen av isjias fokuserer ofte på å lindre symptomer og adressere underliggende årsaker. Konservative tiltak inkluderer kiropraktor, smertelindrende medikamenter, fysioterapi og spesifikke øvelser for å styrke muskler og forbedre fleksibilitet. I noen tilfeller kan injeksjoner med kortikosteroider eller PRP gi midlertidig lindring av betennelse rundt nerven.

Ved vedvarende eller alvorlige tilfeller kan kirurgiske inngrep som fjerning av en herniert skive være aktuelt. En individuelt tilpasset behandlingsplan, utarbeidet av helsepersonell, tar sikte på å redusere smerte, gjenopprette funksjon og forhindre tilbakefall av isjias.


prolaps


Behandling av prolaps i nakke og rygg varierer avhengig av alvorlighetsgraden og symptomene. En prolaps oppstår når den myke kjernen i mellomvirvelskivene i ryggraden presser seg ut gjennom skiveveggen, og dette kan føre til smerte, nummenhet og svekket muskelkontroll.

For mildere tilfeller kan konservativ behandling være effektiv, tilpasset aktivitet, kiropraktor, fysioterapi og smertestillende medisiner. Kiropraktikk fokuserer ofte på økt mobilitet og styrking av ledd og muskulatur rundt ryggraden, forbedring av holdning og øvelser som kan redusere trykket på nervene.

I mer alvorlige tilfeller kan det være nødvendig med medisiner som muskelavslappende midler eller kortikosteroidinjeksjoner for å redusere betennelse. I tillegg kan kirurgi vurderes dersom symptomer vedvarer eller forverres, spesielt hvis det er risiko for nerveskade.

Tidlig intervensjon og riktig behandling kan bidra til å lindre symptomer og forhindre langsiktige komplikasjoner.


Senebetennelse


Behandling av senebetennelser fokuserer vanligvis på å redusere graden av inflammasjon, lindre smerte og fremme helbredelse. Her er noen vanlige tiltak:

Det er viktig å unngå overbelastning av den berørte senen for å gi den tid til å lege seg. Aktivitetsmodifikasjon kan være nødvendig

Påføring av is eller kulde kan bidra til å redusere betennelse og lindre smerte. Dette bør gjøres regelmessig i de første dagene etter symptomer oppstår.

Reseptfrie smertestillende medisiner, som ibuprofen eller paracetamol, kan bidra til å lindre smerte og redusere betennelse.

Spesifikke øvelser og behandlinger kan bidra til å styrke muskler og forbedre fleksibiliteten, noe som kan redusere belastningen på senen og fremme helbredelse.

Bruk av støttende bandasjer eller ortopediske innleggssåler kan bidra til å avlaste det berørte området og redusere stress på senen.

I noen tilfeller kan behandleren anbefale kortikosteroidinjeksjoner eller regenerativ behandling (PRP/ACP) direkte i det berørte området for å redusere betennelse.

Identifikasjon og korrigering av underliggende årsaker, som feil biomekanikk eller dårlig ergonomi, kan bidra til å forhindre tilbakefall.


Skuldersmerte


Det er viktig å identifisere årsaken til smertene og utvikle en målrettet behandlingsplan.

Behandler vil innhente informasjon om symptomer, tidspunkt for smertens debut, eventuelle skader eller traumer, og faktorer som kan utløse eller forverre smertene. En grundig klinisk undersøkelse av skulderen, nakken og omkringliggende områder utføres for å vurdere bevegelighet, muskelstyrke, og eventuelle tegn til hevelse eller deformitet. Røntgen, ultralyd eller MR kan være nødvendig for å avdekke strukturelle endringer, som for eksempel ledd- eller seneavvik, brudd eller betennelser.
 Mildere tilfeller kan respondere positivt på konservative tiltak som hvile, is eller kuldebehandling, smertestillende medisiner, kiropraktikk og fysioterapi. Øvelser for å styrke skuldermuskulaturen og forbedre bevegelighet er vanlige.
Smertestillende medisiner, inkludert ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), kan lindre smerte og redusere betennelse. Ved alvorligere smerter kan behandleren vurdere kortikosteroidinjeksjoner.
Skreddersydd fysioterapi kan hjelpe til med å gjenopprette normal funksjon, styrke muskulaturen, og forbedre bevegeligheten i skulderen.
Injeksjonsbehandling med steroider eller med pasientens egne blodprodukter er for mange pasienter en egnet behandling for å redusere smerter og betennelsesreaksjon i skulderen.


I tilfeller der konservativ behandling ikke gir tilfredsstillende resultater eller det er strukturelle problemer som krever inngrep, kan kirurgi være et alternativ. Dette kan omfatte reparasjon av skadde sener, fjerning av betente vev eller korreksjon av anatomiske avvik.

Behandlingen vil være avhengig av den spesifikke diagnosen og den individuelle pasientens behov. 



albuesmerte

Det er viktig å identifisere årsaken til albuesmertene og utvikle en skreddersydd behandlingsplan. Behandleren vil innhente informasjon om symptomer, når smertene startet, eventuelle tidligere skader eller traumer, og faktorer som kan utløse eller forverre smertene. En grundig klinisk undersøkelse av albuen og de omkringliggende områdene vil bli utført for å vurdere bevegelighet, muskelstyrke, og eventuelle tegn til hevelse eller deformitet. Røntgen, ultralyd eller MR kan være nødvendig for å identifisere eventuelle strukturelle endringer, som for eksempel ledd- eller seneavvik, brudd eller betennelser.

Milde tilfeller av albuesmerter kan ofte behandles effektivt med konservative metoder, som hvile, is eller kuldebehandling, smertestillende medisiner, kiropraktikk og fysioterapi. Øvelser for å styrke musklene rundt albuen og forbedre bevegeligheten kan være en del av behandlingsplanen. Smertestillende medisiner, inkludert ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), kan bidra til å lindre smerte og redusere betennelse. I noen tilfeller kan behandleren vurdere kortikosteroidinjeksjoner for å lindre smerte og betennelse.

Skreddersydd fysioterapi kan være nødvendig for å gjenopprette normal funksjon, styrke musklene rundt albuen, og forbedre bevegeligheten. Injeksjonsbehandling med steroider eller pasientens eget blod kan være en passende behandlingsmetode for å redusere smerter og betennelsesreaksjon i albuen.

I tilfeller der konservativ behandling ikke gir tilfredsstillende resultater eller det er strukturelle problemer som krever inngrep, kan kirurgi være et alternativ. Dette kan inkludere reparasjon av skadde sener, fjerning av betente vev eller korreksjon av anatomiske avvik. Behandlingsvalget vil avhenge av den spesifikke diagnosen og den individuelle pasientens behov.


artrose

Det er viktig å identifisere årsaken til artrose og utvikle en skreddersydd behandlingsplan. Behandleren vil innhente informasjon om symptomer, når smertene startet, tidligere skader eller traumer, og faktorer som kan påvirke artrose. En grundig klinisk undersøkelse av det berørte leddet og omkringliggende områder vil bli utført for å vurdere bevegelighet, muskelstyrke og eventuelle tegn til hevelse eller deformitet. Røntgen, MR, ultralyd eller andre bildediagnostiske undersøkelser kan være nødvendig for å bekrefte diagnosen og vurdere graden av slitasje i leddet.

Milde tilfeller av artrose kan ofte håndteres med konservative metoder, som inkluderer smertestillende medisiner, ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), kiropraktikk og fysioterapi og livsstilsendringer som vekttap og mosjon for å styrke muskulaturen rundt leddet. Bruk av støttestrømper eller ortopediske hjelpemidler kan også være til nytte.

For mer alvorlige tilfeller av artrose, kan behandleren vurdere andre behandlingsalternativer som PRP hyaluronsyreinjeksjoner eller kortikosteroidinjeksjoner for å lindre smerte og betennelse. Kirurgiske inngrep, som leddskiftekirurgi, kan være nødvendig når konservativ behandling ikke gir tilfredsstillende resultater, og leddet er betydelig skadet.

Behandlingsplanen vil være avhengig av den spesifikke diagnosen, alvorlighetsgraden av artrose og pasientens individuelle behov. Det er viktig å jobbe tett sammen med behandleren for å utvikle en tilpasset behandlingsstrategi som gir best mulig lindring og funksjonsforbedring.


skoliose

Det er viktig å identifisere skoliose og utvikle en skreddersydd behandlingsplan for denne tilstanden. Behandleren vil innhente informasjon om symptomer, når skoliose ble oppdaget, graden av krumning, eventuell tidligere behandling eller kirurgi, og hvordan tilstanden har utviklet seg over tid. En grundig klinisk undersøkelse av ryggen og kroppens holdning vil bli utført for å vurdere graden av skoliose, eventuelle muskelubalanser og andre komplikasjoner.

Røntgenundersøkelser og eventuelt andre bildediagnostiske metoder kan være nødvendige for å bekrefte diagnosen og måle krumningsvinkelen nøyaktig.

Behandlingen for skoliose vil variere avhengig av graden av krumning, alderen til pasienten og andre individuelle faktorer. I milde tilfeller kan konservativ behandling inkludere fysioterapi, ortopediske korsetter eller skinner for å støtte ryggen og bidra til å bremse krumningsprogresjonen. Kiropraktikk og fysioterapi kan også hjelpe med å styrke rygg- og kjernemuskulaturen for å forbedre holdningen.

For mer alvorlige tilfeller eller når konservativ behandling ikke gir tilfredsstillende resultater, kan kirurgi være nødvendig. Kirurgiske inngrep som ryggkorreksjon og spinalfusjon kan rette opp krumningen og forhindre ytterligere progresjon.

Behandlingsplanen vil være basert på den spesifikke diagnosen, graden av skoliose og pasientens individuelle behov. Det er viktig å samarbeide tett med behandleren for å utvikle en tilpasset behandlingsstrategi som tar sikte på å forbedre holdningen, redusere smerte og forbedre livskvaliteten til personer med skoliose.